– Uten en eksepsjonell skole hadde vi ikke kommet dit vi er i dag, skriver Tormod Korpås. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke

Kanskje verdens beste skole

Debatt. Norges status i 2014 er på mange områder det sterkeste argumentet for at vi har – eller har hatt – verdens beste skole.
27.8 2014 08:42
Skolen blir sjelden målt på sitt bidrag til Norges suksess på viktige samfunnsområder.

I Dagbladet 26. august siteres KS' forhandlingsleder Per Kristian Sundnes på følgende: «Det er så mange utfordringer i norsk skole i dag. Én tredel av elevene ved videregående faller av, og vi får elendige PISA-undersøkelser.»

Uttalelsen er nok sagt i et stresset øyeblikk, men ingen av partene er likevel tjent med å gi næring til forestillingen om at norsk skole er en studie i elendighet og dårlige resultater, slik PISA-undersøkelsene og medienes dekning av disse på 2000-tallet ga oss et inntrykk av.

I dag bør debattantene vise et langt mer nyansert bilde av situasjonen i norsk skole. Nøkkelfunnene fra siste PISA-undersøkelse – www.oecd.org/pisa/keyfindings/PISA-2012-results-norway.pdf – viser med all tydelighet at Norge ikke kan framstilles som noen jumbo i klassen selv om vi – som de fleste land i OECD – har våre utfordringer å jobbe med.

I stedet for å legge en krisebeskrivelse til grunn for ønskete endringer, bør man i større grad også legge vekt på hva den norske skolen faktisk er god for – hva den bidrar til for elevene og samfunnet. Skolens oppdrag er nemlig for omfattende til at det lar seg måle og plassere på en enkel rangering basert på elevenes faglige kompetanse. Det kan argumenteres i fullt alvor for at den skolen som KS og Utdanningsforbundet på ulike måter ønsker å forbedre, er verdens beste.

For er ikke Norge ett av verdens mest velfungerende samfunn? Vi skårer i verdenstoppen på sosiale, demokratiske, økonomiske og helserelaterte faktorer år etter år. I FNs World Happiness Report 2013 rangeres Norge sammen med Danmark som verdens beste land å leve i, og vi er ett av de få land hvor det i tillegg kan vises til positiv utvikling år etter år.

Kunne vi gjort det bedre enn dette? Den 156 sider lange FN-rapporten tar for seg flere forhold av betydning for innbyggernes ve og vel, eksempelvis BNP per innbygger, sosial støtte, sjenerøsitet, fravær av korrupsjon og valgfrihet.

I en samlet analyse konkluderes det med at landet vårt er det stedet i verden hvor det er best å leve og arbeide, hvor det ligger best til rette for å stifte familie og få barn, hvor den enkelte innbygger har frihet til å velge retning på sitt liv og sin karriere – og ikke minst, hvor pensjonisttilværelsen kan oppleves som meningsfylt og verdig.

Jo da. Vi har også våre utfordringer, men likevel er vi kanskje verdens mest velfungerende samfunn, noe som ikke har oppstått tilfeldig. Skolen spiller en avgjørende rolle for utviklingen av – og ikke minst vedlikehold av – et demokratisk velferdssamfunn som vårt. Dette premisset er det da også bred akademisk og politisk enighet om.

Likevel er det sjelden at nettopp skolen blir målt på, eller får anerkjennelse for, sitt bidrag til Norges suksess på viktige samfunnsområder. Den norske skolen har forberedt generasjon etter generasjon av nordmenn på å gjøre sin innsats i samfunns- og arbeidslivet, og resultatene er synlige på alle samfunnsområder.

Skolen er en svært viktig samfunnsinstitusjon. Uten en eksepsjonell skole hadde vi ikke kommet dit vi er i dag. Likevel måles skolens kvalitet og samfunnsverdi nesten alltid instrumentelt og innenfor en begrenset ramme av karakterer, arbeidsro og tilstedeværelse. Det er mange som setter likhetstegn mellom kvalitet i skolen og hvilken plassering vi får i PISA.

Men når skolen skal vurderes, må det også tas i betraktning i hvilken grad den oppfyller sitt formål, og skolens formål er ikke definert som en topplassering på OECDs utdanningsbarometer. Skolen skal derimot ivareta et bredt dannings- og kvalifiseringsoppdrag, slik formålsparagrafen og læreplanverket i sin helhet beskriver.

I en tid hvor skolens status og retning i stadig større grad defineres og påvirkes av internasjonale sammenlikninger og trender, og av skoledebatten, er det i skoledebatten nødvendig å spille inn de opplysningene vi har om hvordan det norske arbeidslivet og samfunnet fungerer som helhet. Norges status i 2014 er på mange områder det sterkeste argumentet for at vi har – eller har hatt – verdens beste skole, og debattanter og politikere må reflektere over hvilke unike egenskaper den norske skolen representerer.

KS og lærerorganisasjonene burde etter mitt syn finne sammen i det den norske skolen lykkes med, og legge til rette for styring og utøvelse av lærergjerningen med det som utgangspunkt. Det kan bli avgjørende for om Norge også i framtiden skal være et av verdens beste land å leve i.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.