Jo lengre streiken varer, jo mer interessant blir det å se om andre konstellasjoner av «oss» mot «dem» oppstår, skriver Øystein Sæbø. Foto: Cornelius Poppe

Kan lærerne vinne via sosiale medier?

Kronikk. Sosiale medier får svært få til å endre mening, men er viktige for å mobilisere dem som allerede har tatt standpunkt.
27.8 2014 10:38
Sosiale medier fungerer nærmest som en peptalk, hvor man i samtaler med andre med samme meninger blir enda mer overbevist.

Selv om mange sider ved årets lærerstreik må kunne sies å følge relativt tradisjonelle mønstre, har vi også sett noe nytt: Mengden av aktivitet via sosiale medier.

Twitter og Facebook koker over av meldinger som i all hovedsak støtter opp om lærernes krav og uttrykker misnøye med KS' rolle. Hvilken rolle kan sosiale medier spille i slike sammenhenger?

Få, om noen, har forsket spesifikt på sosiale mediers rolle i forbindelse med en streik. Vi vet mer om hvordan dette påvirker politisk meningsutveksling og massemobilisering av mennesker. Kanskje noen erfaringer herfra kan bidra til å belyse dagens aktuelle situasjon?

Sosiale medier er ingen quick fix på de utfordringer vi har knyttet til mangel på meningsdannelse og utveksling av ideer mellom personer med ulike synspunkter. Ofte blir de rene talerstoler for de parter som tenker at de har noe å tjene på å benytte dem.

Hvem er det i den pågående streiken? Selvsagt lærerne, som med sitt overlegne antall og en klar forståelse av at de slår nedenfra og opp mot overmakten, benytter slike muligheter til å fortelle sine historier. Det er dermed også ganske opplagt at vi finner få innlegg til fordel for KS og arbeidsgiverne.

Hva tjener disse på å engasjere seg i nettdebatter, og hvem skulle dette være? Hvem representerer KS? Og hvem forsvarer dem? Hvilken ordfører, som representant for arbeidsgiverne, ser seg tjent med å stå opp i en slik sak mot lærere i egen kommune? Det ligger i sakens natur at dette blir den ene sidens arena i en konflikt hvor motparten med stor grad av sannsynlighet vet at de har lite å tjene på å delta.

Fraværet av representanter for den ene siden av saken bidrar til at det blir svært lite meningsdannelse i slike fora. Mangel på debatt og refleksjon og stor konformitet er påfallende. Det er ikke bare representanter for KS' synspunkt som ikke er til stede, men også lærerne som støtter forslaget til avtale.

Hvor er meningene til dem som mener at mer bundet tid gjør det enklere å samarbeide med kollegaene? Det er jo grunn til å tro at de finnes. Du trenger ikke lese lenge i kommentarfeltene på nettet før du ser hvor kostbart det kan være å være uenig med den store majoriteten av meningsbærende stemmer. Belastningene med å uttrykke meninger utenom det allment aksepterte er store i medier åpne for alle, med mindre sosial kontroll enn i møter mellom mennesker ansikt til ansikt.

Jeg antar det er lærere som har vurdert å poste meldinger for å uttrykke støtte til deler av forslagene til KS, men som ender opp med å la være for å unngå den etterfølgende debatten. I konflikter ligger det jo nærmest som en forutsetning at radene ordnes med en klar forståelse av at det er «de» mot «oss».

Så hva bidrar all denne aktiviteten til? For bedre å forstå verdien av all denne aktiviteten, må vi se på den indirekte effekten på to ulike områder.

For det første har denne aktiviteten helt sikkert en indirekte effekt på hva det fokuseres på i tradisjonelle massemedier. Journalister er storforbrukere av sosiale medier. Twitter og Facebook benyttes som kilder til inspirasjon for å finne saker og å vinkle nyheter.

Bumerangeffekten ble ganske tydelig da et mer eller mindre samlet mediekorps valgte å fokusere på uheldig språkbruk i noen få meldinger postet av lærere med ansvar for å undervise elever i korrekt språkbruk, menneskeverd og nettikette. Plutselig gikk lærernes mobilisering i sosiale medier fra å være en garantert vinnersak til å ha en noe mer tvilsom effekt. Engasjement i sosiale medier handler ikke kun om å «vinne debatten» på nett, men også om i størst mulig grad å påvirke vinklingen i tradisjonelle medier.

For det andre vet vi fra forsking på politikk og nettdialog at sosiale medier får svært få til å endre mening. De er derimot viktige for å mobilisere dem som allerede har tatt et standpunkt. Det er dermed grunn til å tro at nettaktiviteten bidrar til at de mest aktive lærerne blir enda mer aktive. Sosiale medier fungerer nærmest som en peptalk, hvor man i samtaler med andre med samme meninger blir enda mer overbevist og kanskje enda mer engasjert i møter med kollegaer og andre mennesker.

I den grad Barack Obama fikk uttelling for sin mobilisering via sosiale medier i sin første valgkamp, var det nettopp fordi mange av hans tilhengere opplevde sterkere tilhørighet og betydning av å stå på lokalt for hans kandidatur. Det var ikke mange som endret standpunkt som en direkte følge av kampanjene via nett. De ble overbevist på samme måte som før: I møte med engasjerte personer fra egen omgangskrets eller eget nabolag.

Streiken er ikke over, og mange meldinger vil fremdeles bli publisert via sosiale medier i dagene framover. Min antakelse er at en stor overvekt av disse vil bli postet av lærere og deres støttespillere som i all hovedsak er overbevist om behovet for streiken og betydningen av å stå på kravene. Meldingene vil ha en språkbruk som er fullt ut akseptabel og hva vi kan forvente i en slik situasjon. Det vil sjelden komme tilsvar fra motparten eller representanter for lærerstanden som mener noe annet.

Den tydeligste effekten vil være påvirkningen de har på tradisjonelle medier, og ikke minst å forsterke opplevelsen av at mobilisering av kollegaer er viktig og nødvendig i møte med maktmenneskene i KS.

Jo lengre streiken varer, jo mer interessant blir det å se om andre konstellasjoner av «oss» mot «dem» oppstår. Kanskje vil vi se en mobilisering av foreldre som argumenterer mot streikende lærere? Av lokalpolitikere som går ut mot KS? Eller kanskje på lengre sikt lærere som angriper Utdanningsforbundet?

Alt er avhengig av hvem som tenker de har noe å tjene på å benytte sosiale medier i en slik konflikt.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.