Det gamle rådhuset i Maribo er én av åtte adresser til kommuneadministrasjonen i den danske kommunen Lolland. Borgermester Holger Schou Rasmussen vil ikke bygge nytt, felles rådhus. Foto: Magnus K. Bjørke

Alle-skal-få-løsningen

Kommentar. Et politisk kompromiss ved sammenslåing er å spre kommunens funksjoner på flere steder. Alle får. Alle er glade. Eller?
23.11 2015 17:06
Flersenterkommunen bygger inn konflikter og dragkamper mellom de opprinnelige kommunene som kan vare i årevis.

Trøndelagsfylkene skal slå seg sammen. De har arbeidet lenge og vel med en intensjonsavtale. Det de er kommet fram til, er preget av frykten for at Steinkjer skal tørke inn hvis fylkeskommunale arbeidsplasser forsvinner.

Men med denne avtalen i bunnen vil mange fortsatt jobbe i Steinkjer. Faktisk de fleste. Mens politisk ledelse av den nye regionen skal sitte i Trondheim. Trondheim får den politiske makten, Steinkjer arbeidsplassene.

– Vi må få en balansert utvikling av hele fylket. Da handler det ikke om å samle alt på et sted, sa Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore Sandvik.

Smart?

I denne utgaven av Kommunal Rapport skriver vi om Lolland kommune i Danmark. Sju kommuner ble til én. Men hvor skulle rådhuset ligge? Svar: Ingen steder.

Kommunen spredte seg på åtte adresser i tre kommuner, de tre største. Sentrene i de fire minste sliter. Kommunen støtter landsbyildsjelene som vil noe. Steder uten ildsjeler tørker inn.

Det var politikerne som kom fram til denne flersenterkommunen. Kommunale arbeidsoppgaver blir spredt utover kommunen. Mange kommunale bygg kan fortsettes å brukes. Lurt?

Ved Europaparlamentet i Brussel står det en kasse utenfor hvert eneste kontor. Det er fordi en uke i måneden skal alle papirer og PC-er pakkes ned og sendes til Strasbourg i Frankrike. De rundt 740 politikerne får følge av assistenter, praktikanter, journalister, embetsmenn og journalister. Alle drar dit for å ha møter. Denne uka er viktig for Strasbourg. Hotellene er fulle og alt legges til rette.

Franskmennene har forhandlet seg fram til Strasbourg-uka fordi de er det nest største landet i EU, og de store må jo også få noe. Eller?

For å ta det siste først. De fleste synes møtependlingen på 560 km mellom Brussel og Strasbourg er «høl i hue». Lite effektiv, dyrt (visstnok rundt 180 millioner euro i året) og miljømessig forkastelig. Men altså en politisk løsning som gjorde franskmennene happy den gangen avtalen ble inngått. Og det var viktig med fornøyde franskmenn.

På Lolland, som ikke har en stor, dominerende by, men mange små, var det viktig med politisk maktbalanse mellom småbyene. Derfor en flersenterkommune.

Ulempen er at det koster å farte mellom sentrene. Miljøregnskapet går nok heller ikke opp. Og det tar litt mer tid enn om alt var på ett sted.

Danskene har evaluert flersenterkommuner mot sentraliserte kommuner. De mener at flersenter bygger inn konflikter og dragkamper mellom de opprinnelige kommunene som kan vare i årevis. Dragkamper om ressurser, lokalisering og innflytelse innad i den nye kommunen fortsetter. Det gjør de i mindre grad i en mer sentralisert kommune.

Så er det trøndelagsfylkene. Det høres utvilsomt merkelig ut at politisk ledelse skal sitte for seg selv i Trondheim, mens administrasjonen skal sitte 120 km unna i Steinkjer. Tenk så mange ganger om dagen disse trenger å snakke sammen. Moderne teknologi kan løse mye, men det må da bli fryktelig upraktisk?

Likevel var politikerne godt fornøyde da de la fram intensjonsavtalen. Dette var en politisk løsning alle kunne leve med. Eller – vi får se hva høringsrunden sier.

Når fylkeskommuner og kommuner nå skal forhandle om sammenslåing, vil lokalisering av rådhus og kommune- eller regionsenter bli viktig. En flersenterløsning vil kanskje bli vurdert.

Kanskje er det den eneste løsningen politikerne kan bli enige om. Kanskje vil ikke folk godta sammenslåing uten at deres gamle kommune får noe. Flersenter er da en politisk kompromissløsning. Men en billig og praktisk løsning er det ikke.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.